Gjennomskuer hykleriet

Hver gang det dukker opp en situasjon med muslimer, utløses umiddelbart integreringsalarmen. Før vi vet ordet av det sitter politikerne rundt bordet i beste sendetid for å beskylde hverandre for ikke å ha gjort nok for å integrere de med en litt mørkere hudfarge og en annen tro. Det overrasker derfor ikke at politikerne brukte den samme argumentasjon da 3000 rolige demonstranter viste sin avsky over trykkingen av karikaturtegningen i Dagbladet.

Det er tvilsomt om vi vil nærme oss en løsning, eller klare å forstå demonstrasjonen og andre markeringer mot karikaturene, så lenge søkelyset er rettet mot mangel på respekt for norske verdier. Vi sitter med våre skylapper.

Ikke fra landsbygda

Medienes og politikernes hovedbudskap har vært at norske muslimer er et fremmedelement i samfunnet som ønsker en islamisering av Norge (Siv Jensen i VG, 20. februar). De verdsetter andre verdier, påstås det. Men fakta er at demonstrantene ikke kom fra landsbygda i Pakistan eller fra Tora Bora-fjellene, slik Frp stadig insinuerer. Det var hovedsakelig norsk ungdom som tok ansvaret for arrangeringen av demonstrasjonen. Det var også disse som holdt appellene og tok initiativ gjennom Facebook og sms’er.

Mohyeldeen Mohammad som advarte oss mot et mulig terrorangrep, er, enten vi liker det eller ikke, også en norsk ungdom. En norsk statsborger som snakker perfekt norsk og kjenner til det norske samfunnet og kulturen.

Positiv

Den religiøse oppvåkningen blant muslimske ungdom, som i de fleste tilfeller er positiv, skjer ikke på grunn av en feilslått integrering eller mangel på respekt for norske verdier. Det er ikke bare deres tro som har ført til at de ønsker å utspille sin religiøse identitet i det offentlige rom.

For dem som føler hat og frustrasjon, som Mohyeldeen, spiller mer alvorlige elementer inn. Dette er vi som samfunn nødt til å innse. Det krever handling og effektive tiltak fra myndighetenes side i samarbeid med de muslimske miljøene. Hvis vi skal redde vår ungdom fra å bli tiltrukket av ekstremistiske miljøer som bruker en snever tolkning av islam, må vi slutte å trekke enkle konklusjoner om årsaker. Vi bør spørre oss selv hvorfor en del ungdom blir tiltrukket av negative miljøer. Jeg tror ikke at det er på grunn av islam at en del ender som ekstremister.

Identitet

Muslimsk ungdom i Europa og USA kan fortelle at de sluttet å ta sin identitet og sitt statsborgerskap for gitt etter terrorangrepene i 2001. For mange endret livet seg dramatisk. De var ikke lenger britiske eller amerikanske, de var nå «terrorister», «muslimer» og «sand niggers». Verbale eller fysiske angrep ble en vanlig del av deres hverdag.

Andre opplevde at deres nære vennekrets stilte dem spørsmål om jihad og sharia, begreper de hadde aldri hørt om eller tenkt over. Plutselig ble de konfrontert med at de ikke tilhørte det nasjonale fellesskapet. Den smertefulle stigmatiseringen førte til at de oppsøkte andre for fellesopplevelser. Bøkene How does it feel to be a problem? av Moustafa Bayoumi og Young British and Muslim av John Snow er to viktige skildringer av hvordan vanlig ungdom med muslimsk tro opplever å bli utstøtt av landet de er født i.

Stigmatisering

Norsk muslimsk ungdom kan fortelle lignende historier. Overfokusering på deres religion i mediene og den daglige stigmatiseringen som oppleves på kroppen, har satt dype spor. Den norske 20-åringen Hammad kommenterte i en samtale at hvis overgriperen er muslimsk, er det «garantert at han vil ende på forsiden, mens overgrep begått av en nordmann blir omtalt inne i avisen, eller bare i en liten notis».

Dette kan nok stemme når man tenker på drapet på Marwa al-Sherbini, en tysk-muslimsk farmasøyt. Hun ble drept med 18 knivstikk i en tysk rettssal mens hennes tre år gamle sønn så henne blø ihjel. Denne saken nådde ikke forsidene i våre aviser, mens æresdrapet på Fadime i Sverige derimot fikk flere siders dekning over flere uker. Hvor var medlidenheten med al-Sherbini? Var den fraværende fordi hennes morder var en hvit europeer og ikke den skumle muslimske mannen?

Norske husokkupanter

Ungdom jeg snakket med etter demonstrasjonen mot Dagblad-karikaturen, som trodde de hadde gjort en god innsats for å hindre bråk, ble skuffet da de leste avisoverskriftene. Samtidig drev husokkupanter med etnisk norsk bakgrunn hærverk, ødela eiendom og angrep politiet i Hausmanns gate. Mediedekningen av denne saken var kun en halvside. Mange muslimske ungdommer spurte hvorfor deres fredelige markering ble en stor sak, mens mediene og politikerne tok for gitt at etnisk norske ungdom som lagde opptøyer i Oslos gater, forsto betydningen av de norske fellesverdiene.

Hvorfor skal norsk muslimsk ungdom født og oppvokst i vårt land måtte føle at deres handlinger har mye større og alvorligere konsekvenser for hele minoritetssamfunnet, og ikke minst for Norges sikkerhet? Var ikke blitzerne en fare for Norges sikkerhet?

Gjennomskuer hykleri

Muslimsk ungdom gjennomskuer samfunnets og medienes hykleri basert på sine erfaringer. De ender dermed opp med å mistenkeliggjøre samfunnet, samtidig som de har en stadig indre kamp for å forsøke å tilpasse seg. Mens etnisk norsk ungdom er sikker på sin nasjonalitet og identitet, opplever muslimsk ungdom fremmedgjøring og stigmatisering. Hvem skal hjelpe disse ungdommene? Vi satser på minoritetsjenter, men vi har glemt vår plikt til å gi håp om en bedre fremtid til guttene som ofte blir undervurdert i norske skoler. Kanskje det er vi som samfunn som skaper de monstrene vi frykter mest.

For ungdom er tilhørighet, respekt og fellesskap viktige faktorer for å føle seg trygge. Mangel på dette kan føre til blant annet identitetskonflikt, frustrasjon og depresjon. I verste fall kan det føre til at man blir trukket inn i kriminelle miljøer som tilbyr tilhørighet, fellesskap og mening. Det er nettopp disse elementene vi bør studere nærmere, istedenfor å snakke om integrering, som egentlig er synonym for assimilering, i den politiske debatten.

Tilhørighet

Ønsker vi å hindre at ungdom blir trukket inn i ekstremistiske grupper eller kriminelle miljøer, enten i Norge eller i utlandet, må vi begynne å snakke om tilhørighet, ikke integrering.

Istedenfor å kreve lojalitet, må samfunnet overbevise ungdommene om at de blir tatt på alvor. Det må settes i gang tiltak for å inkludere dem inn i det norske «vi» – uansett religiøs opprinnelse og hudfarge.

kronikken var på trykk i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3531988.ece

Unødvendig demonstrasjon?

I dag(12.02) demonstrerte tusenvis av muslimer mot trykkingen av de såkalte Muhammed-karikaturene i Oslo. Publiseringen av en karikatur som fremstiller profeten Muhammed som en gris på forsiden av Dagbladet har IGJEN satt sinnene i kok hos mange norske muslimer. Heldigvis gikk demonstrasjonen fredelig for seg. Jeg deltok ikke på demoen, jeg ville ikke være delaktig i å gi karikaturene mer oppmerkomhet og i større grad befeste bildet av den “sinte muslimske demonstranten” hos ikke-muslimer. Dessuten vil jeg nødig gi mediene mer krutt som de bruker til å provosere muslimer ytterligere.

La det være klart;muslimer har også ytringsfrihet og har rett til å uttrykke sine meninger i det offentlige rom så lenge det skjer innen lovens rammer. Det er likevel fristende å be muslimene som er så opphengt i å reagere på den minste lille ting,om å feie for sin egen dør. Det er viktigere at vi som muslimer reagerer på ugjerninger begått av medmuslimer, især i de tilfellene der de misbruker religionen. Et eksempel er diskriminering og trakkasering begått mot religiøse minoriteter i muslimske land,eller steining av kvinner som selv er ofre for voldtekt . Ved å reagere på meningsløse tegninger som ikke forestiller en verdens ting, tillegger man dem makt og oppmerksomhet de ikke fortjener. Tiden og energien kan man heller bruke på å bekjempe ukultur og religionstridige handlinger.

Eller kanskje bør muslimene konsentrere seg om å rette opp det skjeve bildet som tegnes av muslimer i den vestlige verden ved å bidra til heve kunnskapsnivået om deres religion blant ikke-muslimer. Det er urovekkende at halvparten av de spurte i en undersøkelse VG Nett har fått utført ikke har en anelse om hvem profeten Muhammed er. Det mest oppsiktsvekkende ved undersøkelsen er likevel at hele 27,8 prosent av de spurte trodde at Muhammed er muslimenes gud. Det er dette som bør oppta den hengivne muslimen, har vi ikke et ansvar for å fortelle vår nabo om hva vi egentlig tror på?

Demonstrer som muslimer og ikke som barbarere

Det er ikke første gangen “Muhammed”tegningene har skapt uro. Vi så muslimer demonstrere over deler av verden etter de sto på trykk i den danske avisen Jyallands Posten. Ambassader ble angrepet, boikott mot danske produkter og  voldelige opptøyer.  Etter en idiot la ut bilder av en gris (en veldig dårlig tegning forresten) på PSTs facebookvegg og PST har fjernet det fra deres sidere, oppfordret facebook grupper med fiktivenavn til demonstrasjon på søndag kl.16 foran Stortinget. Til tross for at politiet sier at de har alt under kontroll viser det seg at flere ønsker å lage bråk og fænskap likevel (Ifølge kommentarene på facebook).
Jeg lurer, er det mulig for oss å ha en fredelig demonstrasjon som muslimer? Vi alle påstår at islam er en fredelig religion, men det er få ikke-muslimer som tror på det når de ser plakater som “kapp av hodet til de som krenker vår profet”. Heldigvis bor vi ikke i Saudia Arabia (USA allierte) eller i et land med totalitære regimer hvor drap og tortur er en naturlig del av rettsapparatet.  Jeg mener ikke at ytringsfriheten ikke skal gjelde for oss, men om det er mulig å bruke en annen måte å demonstrere på. Kan vi lære fra våre muslimske brødrer og søstrer i Washington, da de demonstrerte i den muslimske ånden – side om side i bønn og i fred?  Det trengs ikke våpen, hatefulle ytringer eller vold. Kun bønneteppe, et godt hjerte og ønske om forståelse og fred. 
 

Tusenvis av muslimer ba foran Capitol Hill i fredelig protest - sept 09

I profetensånd?

Viktig å demonstrere men er det mulig å gjør det i den muslimske ånded?

Fare for opptøyer i Oslo? Moralpolitiet løsningen?

Opptøyer i Oslo under angrepet på Gaza

Det går rykter om at de som har startet facebook gruppen VIS AVSKY MOT KARIKATURENE AV VÅR PROFET MUHAMMAD planlegger envoldelig demonstrasjon mot karikaturene av profeten Muhammad på søndag kl. 16. Karikaturene kom på trykk på PSTs facebookgruppe og har ført til en del reaksjoner. En del rasistiske ytringer med blant annet grove ord og ønsker om utryddelse av muslimer fra Norge har kommet på trykk. En del muslimske ungdom har sverget hevn for karikaturtegningene som kom på trykk på facebook. Det er viktig å ta begge trusslene på alvor.   

Hvis det er fare for voldelige opptøyer ber vi alle foreldre å bli med for å passe på at deres barn/ungdom eller barn de kjenner. Det kan hindre at det oppstår opptøyer. For en gangsskyld kan vi være lettet over å ha moralpolitiet som overvåker deres og andres barn.

Mye viktigere ting i verden enn karikaturtegningene

Disse mennene begynte å angre da flagget begynte å brenne ukontrollert Foto: AFP

 Det overrasker meg at en gjeng med pakistanske menn* i Lahore har tid til å brenne flagg og lage styr over de dumme karikaturtegningene igjen.  Jeg forstår at de er sinte, jeg forstår at de er fornærmet over at profeten og Islam ble latterliggjort, men burde de ikke bruke kreftene sine på å løse problemmene innenfor Pakistans sine grenser? Hverdag opplever landet selvmordsangrep. I tillegg drepes flere hundre mennesker av USAs ubemannet dronefly. Er ikke disse problemmene mye viktigere enn disse dumme tegningene?

Nylig fikk jeg invitasjonen til en ny demonstrasjon mot avbilding av “Muhammed” som en gris på PSTs facebook profil. Skal jeg være med på demonstrasjonen? Nei. Jeg skal følge med på lang avstand hvordan ting utvikler seg, og om bråkmakerne skal misbruke situasjonen for å lage hærverk og fænskap.

*Det var en gjeng altså – du kan telle føttene og legge merke til at det er kun to rad med menn som protesterer mot karikaturtegningene.