.JPG)
Kvinner drept av menn. Foto:VG
Det kan være at Anniken Huitfeldt gapte for høyt da hun påsto at norske menn var beste i verden til husarbeid og omsorg, fordi like etter drepte Harald Borgen sin kona og hennes datter. Det finnes flere årsaker til at menn undertrykker kvinner, og disse krysser kultur- eller religiøsbakgrunn. Til tross for at drap begått av en muslimsk mann blir kalt for æresdrap, og familietragedie brukes når etnisk nordmann dreper, kan vi til syvende og sist konkludere med at begge mennene har en ting til felles: ønske om kontroll over kvinnene i deres liv!
Arkivert under: Aktuelt | Tagget: Anniken Huitfeldt, bleieskifte, Harald Borgen, innvandrermenn, norske menn, omsorg
Jeg liker veldig godt et eksempel Anita Rathore fra OMOD har vist til et par ganger for å illustrere denne forkjellsbehandlingen som du skriver om Iffit:
– Når politimannen skjøt eks-kjæresten sin på en parkeringsplass i Tromsø, så har førstesideoppslaget vært “Drepte i dyp kjærlighetssorg” og han blir beskrevet som en “kjernekar”. Kan man tenke seg at en muslim ville framstilles slik?”
Vi kan jo godt stille spørsmål ved betegnelsen ære det er legitimt nok. Det går fint an å argumentere for at når man føler seg såret eller krenket så er dette noe som går på æren løs. På den annen side kan man vel stille et spørsmål ved hvordan man kan stå ærefull tilbake når man selv tar livet av seg litt etter at man har drept den man mener har krenket seg.
Drap er drap og de er vel uansett en feig handling med et mulig unntak når man tar livet av seg selv.
Så kan hende burde vi skille på “æresdrap” som blir sett på som ærbart av andre enn den som begår drapene og de drapene som kun vekker anerkjennelse av den som begår drapet.
Eksempelet med politmanne som skjøt eks-kjæresten er forsåvidt et godt eksempel i en sammenligning med en muslim (muslimer er som du sikkert vet troende som følger islams lover og regeler)
Man forventer nemlig at politfolk følger loven og drap er som kjent ikke lovlig i Norge, på lik linje forventer vi at mennsker som følger en religion som sier at man ikke skal drepe også følger dette, hvis ikke kan de vel neppe hevde at de tar sin gud særlig allvorlig, eller?
Som du sikkert skjønner synes jeg du snubler litt i tankerekkene. Så selv om man kan argumentere for begrepet “ære” i stort sett det meste om man velger å tolke det i en kontekst av selvfølelse så ligger nok i stor grad æresbegrepet mye mer i hvordan et menneske mener å bli sett i andres øyne og ikke nødvendigvis i sine egne.
Husker jeg ikke helt feil har vi hatt eksempler på at religiøse som har drept sine nærmeste og har blitt omtalt som familietragedier eller sjalusidrap. De eppisodene man oftest har snakket om æresdrap har vært hendelser hvor familiemedlemmer har planlagt og gjennomført drapene og etterpå stått med hevet hode å ment at de har gjort det rette. Disse menneskene har ikke en gang hatt ære nok til å hverken se at de har gjort noe galt eller evnen til å ta sitt eget liv for å bøte på sine ugjerninger.
Stol på OMOD å sette ting i perspektiv
Nei det er ikke mulig fordi muslimen er i bunn og grunn ondt. Han er et dyr drevet av sine drifter og usivilisete instinkter, religionen og kulturen. Han undertrykker og mangler kritisk refleksjon. Han vil neppe klare å nå den samme status som nordmannen nettop fordi han har demokrati og ytringsfrihet i blodet…… (RIGHT!!)
Du kan vel bedre enn som så Iffit. Det er muligens bekvemt å gå inn i offerrollen og anta at alle er i mot enn og vil enn vondt. Sannheten er at heldigvis er ikke verden slik. De fleste av oss er opptatt av oss selv og de nærmeste rundt oss ut over det bryr vi oss ikke så mye.
Vi mennesker har en del felles og en del som er ulikt enten det kommer av personlighetsforskjeller eller kulturelle forskjeller eller begge deler.
Det er jo litt artig at du i det ene øyeblikk taler for at muslimer ikke er en ensartet gruppe mens du i det neste nettopp taler om muslimer som om de var en ensartet gruppe. De fleste vil jeg tro vet at religiøse kommer i alle former og fasonger og at setter man bare noen av dem sammen vil fort forskjellene og uenigheten dukke opp. Dette er høyst menneskelig og skiller seg ikke ut fra hvilken menneskegruppe som helst.
Men offerrollen er særs ulekker, den viser vel ikke annet enn at man ikke klarer å ta grep over eget liv og derav må ty til fiendebilder. Offerrolen har også sine likhetstrekk med religion man tror, helt uten noe bevis, at alle andre har skylden og at en selv bare er offer for deres ondsinnethet.
Noen ganger er det kjekt å kjenne seg selv før man gir seg i kast med å tolke andre.
Lars – det heter ironi – og jeg latterliggjør det inntrykke mange har av muslimske menn