Moralpolit har vi hatt i Norge stort sett hele den tiden kristendommen har rådet. I dag trekker de fleste nordmenn av etnisk norsk bakgrunn av religiøse villfarelser. Det ligger i ryggmargsrefleksen kan man nesten si. Det er derav vanskelig å i det hele tatt å forstå at noen krever respekt for sin tro ut over det at man er fri til å tro det man vil.

Personlig finner jeg det underlig at noen i det hele tatt bosetter seg i et fremmed land uten å vise synderlig interesse for landets histoie, kultur og språk. Dette er for meg like underlig om det er en etnisk norsk pensjonist som flytter til Spania eller en pakistaner som flytter til Norge.

I mitt hode er dette mennesker som heller burde ha holdt seg til det de liker i eget land fremfor å emigrere til et annet land hvor de ikke har annen interesse for landet enn egen vinning.

Har man litt kjennskap til norsk kultur burde man fått med seg at vi ikke bryr oss så mye. Vi har valgt fellesskapsløsninger fremfor familieløsninger. Vi har valg utdannelse til alle fremfor utdannelse bare til de priviligerte. Vi har kvittet oss med adel for vi mener at mennesket bør stille likt uavhengig av hva du er født med.

Det fremheves til tider hvor inhuman det norske valget er når vi sender våre gamle på eldrehjem når de ikke lenger klarer seg selv. Men er alternativet bedre at man kun tar seg av de som er så heldige at de har en omsorgsfull familie i ryggen?

Felleskapsløsningene vi har valgt i Norge er et sikkerhetsnett for alle så har vi i tillegg friheten til å få til det lille ekstra på egenhånd.

Jeg mener at ved å erkjenne hva vi har felles og så fylle våre liv med det vi liker for oss selv og ikke bry seg nevneverdig om hva andre velger er en god base for fredelig sameksistens.

Men står presten på døren og sier at dette skal man ikke gjøre eller dette skal man gjøre fordi religionen sier det er det på tide å ta ondet ved roten. Religion er ikke farlig i seg selv men historien har vist at religiøse kan være meget farlige.

Derav må man finne en balanse mellom frihet til å ha en religion og frihet til å utøve denne og felleskapets behov for å beskytte vår alles frihet mot de som ønsker å påtvinge andre sitt religiøse syn.

I Norge har det alltid vært et mangfold av vi og de. Det ser ut som om også de som betegnes som muslimer eller kristne ikke lenger kan puttes i samme skuff. Det er et fremskritt for det viser at mangfoldet eksisterer og gir håp om fortsatt gode kår for et fellesskap hvor alle kan finne sin plass.

På mange måter kan vi takke ekstremistene for at fornuften forhåpentligvis vil seire. Våre kristne abortprester ble satt på plass av egne trosfeller. Så får vi se om de som anser seg som muslimer ønsker å sette på plass egne ekstremister. Det kan ikke forventes at andre skal gjøre den jobben.