HIJAB-BRIGADEN.NET

Diskusjon om dårlig integerering og Talibanlignende tilstander på Grønland har preget mediaoverskriftene de siste 10 dagene. Artikkelen «Moralkontroll i Oslos innvandrergater» (Aftenposten 9/1-2010) sparket i gang en debatt som førte til sterke følelser på nettsteder, radioprogrammer og ikke minst på facebook.
 
På min egen Facebookvegg strømmet det inn tilsammen over 78 kommentarer om moralkontroll på Grønland. De fleste etniske nordmenn som hadde fulgt Aftenpostens dekning de siste dagene var fast bestemt på at vi hadde en unntakstilstand i hjerte av Oslo. Uten at de kjenner Grønland personlig. En facebookvenn skrev «Trodde dem form for avstraffelse var avviklet i vårt moderne samfunn for flere hundre år siden. Hvis du ønsker å bli tatt på alvor,burde du bruke andre metoder enn de som brukes i totalitære land. Ikke sånne tiilstander vi kan tillate her i Norge. Kanskje flytte til land der dette praktiseres».

Grønland - en oasis av utesteder og butikker

 
Denne overnevnte nasjonalisme og selvgodhet som bli gitt uttrykk for på blant annet min facebookvegg har farget debatten. Fremskrittsparteit har varslet dårlig integrering igjen og at «Norge er et fantastisk land å bo i» men som blir ødelagt av mørkemenn med en annen kultur og kvinnesyn. Det er ikke en fornuftig og balansert diskusjon som florerer mellom ekspertene og politikerne men tvertimot følelser og sinne. Vi kan takke blant annet journalistene Olga Stokke og Hilde Lundgaard for denne utviklingen. Deres ensideig dekning av denne saken har ført til polarisering i samfunnet og muslimhets som mange synlig minoriteter har opplevd siden artikklen sto på trykk.

Stokke og Lundgaard med sin lange arbeidserfaring som journalister var meget selektiv i deres beskrivelse av Oslos mest kosmopolitskbydel. Artikkelen deres er preget av deres egen fordommer. De beskriver omårdet slik « På Grønland forlater turbankledde menn fredgasbønnen i det de unge og trendy innleder en lang helg på byen (…) [den er] byens største tetthet av (..) minaretter [og] flere menn med skjegg».

Et sted å spisè?

Hvis vi analysere journalistenes observasjoner spesielt for en som meg som vanker på Grønland hver eneste dag vil man legge merke til at fredagsbønn foregår ved 12-tida og ikke på kvelden. Det er noen få turbankledde menn, men kan det være at de er sikher? Det er kun noen få muslimske menn som bruker turban og de fleste bruker en lite «skullcap» i moskeen som de tar av seg når de forlater bedehuset. Journalistenes observasjoner om en tetthet av minaretter er forkastelig. Det finnes kun tre minaretter på hele Grønland. At menn har skjegg betyr ikke automatisk at de er muslimer eller fundamentalister.

Artikkelen nører under fordommer og baserer seg ikke på fakta. Hvor ble det av deres objektiv journalistikk? Og burde ikke Aftenposten anmeldes til PFU for krisemaksimering om en sak? Folks positive erfaringer fra Grønland er flere enn de negative og det vil ha vært viktig å balansere nyhetsdekningen.

I tillegg hvorfor ble det ikke ladg paralleller til den forkastelig handlingen til noen få moralvoktere på Grønland med etnisk norsk ungdom som kaster stein og spruter vannpistoler fylt med urin mot prostituerte hvert år i Bergen? (NTB, 13/4-2008) Saken har ikke vekket mye oppsikt antakelig fordi overgriperne er ikke brune i huden eller ikke er muslimer. Politikere vil antakelig ha satt i gang tiltak umidelbart mot overgriperne og bedt om strengere integreringspolitikk, men når overgriperen er hvit i huden blir ikke handlingen regnet som en epidemi men tvertimot en enkelthandling.

Hvis en legger til side Stokke og Lundgaards tendensiøse oppfatning av Grønland og erfarer stedet med egne øyne vil man se at det er langt fra en muslimsk bydel. Det finnes en oasis av spisesteder, utesteder og butikker. De tre moskeene er nærmest vegg i vegg med utesteder som serverer alkohol og det finnes Bollywoodbutikker og skjønnhetssalonger. Noe som virkelig man merker er at Vinmonopolet ligger vegg i vegg med Halalslakteren i Grønlandbasar. På gatene ser man noen få skjeggete menn men også nordmenn, østeropeere, somaliere, arabere, pakistanere, srilankere, latinamerikanere og tyrkere i samme gate. Vi kan da spørre om Grønland er en ghetto slik flere politikere påstår. Stedet er langt fra Blenda-hvitt slik vi ser på beste vestkanten, men bydelen har sin egen sjarm til tross for utfordringene.

Det er forkastelig at noen få menn ødelegger Grønland opplevelsen for en del kvinner på Grønland, og jeg tror at de siste ti dagers debatt er bevis på at Oslo-borgere, uansett etnistet og religion er samlet mot disse moralvoktere.
I debatten på Litteraturhuset som gikk live på NRK1 (21/1-2010) delte skuespilleren Lavleen Kaur sine erfaringene både fra Grønland og Vestkanten. Hun vegret seg til å gå på Grønland i shorts og hun kunne også bli trakassert  hvis hun gikk med indiske klær på Bogstadveien. Hennes erfaring sammen med hundrevis av andre muslimske og indiske jenter som opplever trakassering basert på deres klesplagg og synlig religiøsitet burde ha vært en del av debatten om moralovervåking. Den muslimske feministen Ambreen Pervez skrev om moralpolitiet hun møter overalt i Oslo med sin hijab i gårsdagens Afteposten. Eller for den saks skyld: Hvorfor skriver ikke Aftenposten daglig om at syv av ti bygdejenter i Norge opplever moralpoliti ifølge undersøkelser?
 
Journalister som dekker nyheter om norske muslimer eller synlig minoriteter har en tendens til å overdrive og krisemaksimere situasjonen basert på deres egne subjektive fordommer. Norske journalister har fått en islam-besettelse som bidrar til å islamisere alle utfordringer i integreringsdebatten. Det hindrer at man kan diskutere de reelle utfordringer når det gjelder integrering: arbeid, språk og lovlydighet.